bumblebenni

Jeg er ganske stor fan av Supernatural, og det har jeg jo vært i de siste syv årene (herreli' så fort tiden går) og da er det jo litt morsomt å få med seg historiene i bøkene og. Jeg kjenner jo karkaterene så godt, og humoren er jo upåklagelig. I tillegg så har jeg en sånn regel som sier at jeg ikke har lov til å kjøpe meg noen nye bøker før jeg har lest noen av mine egne. For ellers kjøper jeg altfor mange bøker. Regelen min funker ikke hele tiden, men den setter en stopper for den voldsomme overhandlingen. Sakte men sikkert henter jeg meg inn. Så da må jeg jo lese disse også, jeg har jo tross alt kjøpt dem på et tidspunkt. 

Baksiden: Way back in 1862, Confederate Captain Jubal Beauchamp leads a charge across a Georgia battleground... Fast forward to the present day and a civil war re-enactment on the same site becomes all too real. When Sam and Dean head down South to investigate, they discover that the past really isn't dead...

Handling: En renneløkke til besvær. I følge historien drev sørstatene med ganske mye okkulte saker under borgerkrigen. Voodoo, santeria og andre saker som kom fra slavene. Overtroen smittet over på de hvite og ble med i krigen. I utgangspunktet ment til å sørge for seier. Og i følge historien gikk det ikke så galt for sørstatene før deres egne heksekrefter begynte å fungere mot dem.

Min mening: Jeg tror nok dette har vært min favoritt Supernatural-roman, og det er vel fordi den har flere ting gående for seg som passer meg godt. Handlingen har en del å gjøre med den amerikanske borgerkrigen (som fascinerer meg) og historien er plassert i min favorittsesong av serien :)
Der er blandet inn litt bibelhistorie midt oppi hele sulamitten (selvfølgelig) og re-enactments og replikavåpen som plutselig fungerer som ordentlige våpen og demoner og sør-statene og jeg koste meg skikkelig.

En Supernatural-fan ville aldri gå glipp av en sånn godbit som det her :)
Lettlest, og rett og slett underholdende. Det er ikke på noen måte stor litteratur, den vil ikke bety noe for et menneske som ikke kjenner historien - men for oss som bare liker kosen i serien, humoren og spenningen. Herlig.

Kan faktisk kjøpes her den og.

Av en eller annen grunn så begynte jeg å spille Star Ocean igjen ved juletider. Det kunne vel likegjerne være det som et hvilket som helst annet jrpg, for dersom man har lest om meg og hvilke spill jeg liker, så er det klart at jrpg er litt min greie. Det er overdrevet og teit, fult av halvnakne damer og store muskuløse menn. Ja, og altfor store historier som ofte roter seg bort i seg selv, jeg syntes det er kjempegøy :)

Men det ble altså en ny runde Star Ocean. Grunnen? Jeg tror det var fordi jeg hadde mistet saven min fra forrige gang jeg rundet det. Den saven forsvant da playstationen min bestemte seg for å miste troen på livet. Sørgelige greier. Jeg mistet en del andre saves og, men den var liksom den jeg hadde rundet.

Denne gangen tenkte jeg at jeg ikke skulle miste noen leveringer av orders før byer og steder gikk i stykker og jeg skulle få med meg alt av kister. Jeg har fått gjort mye mer denne gangen og jeg var langt høyere i liv på slutten - men alikevel så måtte jeg konsentrere meg om å spille healeren i den store bosskampen på slutten. Og å gjøre noe annet en bare å heale sørget for at hele gjengen ville dø. Så ikke vet jeg, men bossen er kanskje litt vel über. Eller så burde jeg vært enda sterkere før jeg gikk inn i den kampen. Mulig det er det som er tanken, men jeg kom meg da gjennom.

Nå skal jeg returnere til de ordrene jeg ikke har fullført, noen quests jeg enda ikke har gjort og annen tulle og tøysemoro :)
Det er mye av greia med spillet altså, jeg blir så hektet på de der sidequest-bestillingene.

Der er også et wandering dungeon jeg aldri har forsøkt meg på. Det skal bli gøy. 20 etasjer med dungeon. Får satse på å ha litt god tid den dagen da. Jeg vet jeg må innom det dungeonet for å å tak i en utrolig elendig rustning som jeg trenger for å lage en annen rustning som en fyr i en butikk har bestil av meg. 0_o

Endelig har jeg fått lest fortsettelsen på "I Am Number Four", jeg vet jeg kunne gjort det på engelsk - men så var det det her med at jeg leste den første på norsk og igrunnen syntes den var ganske godt oversatt da.

Baksiden: De kommer stadig nærmere.
De er på sporet av oss.
De vet om magien.
De vet om arvekreftene våre.
De vet for mye til at vi kan tro at vi noen gang vil være trygge igjen.
Vi må finne hverandre.
Vi må slå oss sammen.
Vi må kjempe, og vi må vinne.
Vi er det siste forsvar.

Jeg har sett ham på nyhetene. Fulgt med på reportasjene om det som skjedde i Ohio. John Smith, et sted der ute, på flukt. For resten av verden er han en gåte. Men for meg ... er han en av oss.
Ni av oss kom hit, men av og til lurer jeg på om tiden har forrandret oss - om vi alle fortsatt tror på oppdraget vårt.
Hvordan kan jeg finne ut det? Det er seks av oss igjen. Vi gjemmer oss, prøver å gli inn i befolkningen, unngår kontakt med hverandre ... men arvekreftene våre er i ferd med å utvikle seg, og snart vil vi ha det vi trenger for å kjempe. Er John Nummer Fire, og er det at han nå har dukket opp det tegnet jeg har ventet på? Og hva med Nummer Fem og Seks? Kan en av dem være jenta i drømmene mine, hun med det ravnsvarte håret og de intense, grå øynene? Jenta med krefter som går langt utover det jeg noen gang kunne forestille meg?nJenta som kan være sterk nok til å føre oss seks sammen?

De tok Nummer En i Malaysia.
Nummer To i England.
Og Nummer Tre i Kenya.
De prøvde å fange Nummer Fire i Ohio - men mislyktes.
Jeg er Nummer Sju. En av seks som ennå er i live.
Og jeg er klar til å kjempe.

Handling og min mening: Med en gang boken startet ble jeg et lite øybelikk forvirret, ordi den ble fortalt av en jente, og handlingen foregikk på et kloster i Spania. Jeg kjente jeg var litt engstelig for at hele historien skulle fortsette her og at jeg ikke skulle få lese om Fire, Seks og Sam gjennom andres øyne en jenta og hva hun ser på internett. Men neida, ikke lenge etter dukker det opp et nytt kapittel, med ny font og handling i USA.
Historien til Nummer Fire - John Smith - fortsetter der den slapp, hvor de tre flykter fra Paradise for ikke å tiltrekke flere Mogadorianere dit. John savner kjæresten sin Sarah, og Sam er i overkant betatt av Seks. Klissete? Litt, men spenningen tar ganske fort overhånd og jeg blir nok en gang totalt oppslukt i historien.
I Spania har Marina blitt glemt bort av Cepanen sin som har blitt kristen og glemt hele kallet hun har fått til å oppdra en Gorde. Hun må takle sine egne arvekrefter, hun blir mobbet og i tillegg er ikke søstrene noe særlig begeistret for henne.

Har du lest "Jeg er Nummer Fire" så syntes jeg du skal stupe nesen ned i denne boken her og. Bare synd det går så fort å lese den, nå må vi jo vente i hvert fall et år til på neste.
Har du ikke lest "Jeg er Nummer Fire" men sett filmen, så syntes jeg du skal slette filmen fra minnet ditt også heller lage nye minner rundt historien ved å lese boken. Boken er så mye bedre en filmen at det faktisk er litt trist (ja, Alex Pettyfer er veldig pen, men manuset hans gjør ikke opp for det).
Så har du ikke lest boken - gjør det. Også leser du "De siste seks" etterpå. Også gleder du deg, akkurat som meg, til neste bok i serien kommer :)

Serien passer både for gutter og jenter.
Fra ca 12 år og oppover til en hver voksen som liker å lese ungdomsbøker :)
Mitt innlegg fra da jeg leste "Jeg er Nummer Fire"

Bøkene kan du kjøpe, både på norsk og engelsk, her

Jeg brukte hele april på denne boken. Jaja, av og til tar ting litt tid.
Nå har jeg bare to bøker igjen (+ litt til). Det er litt sørgelig og.

Baksiden: Chainfire continues the international bestselling Sword of Truth series; Terry Goodkind's magnificent epic saga set in a fascinating world rich in history and drama.

Richard observed the storm around him with an odd sense of detachment. Only the pain seemed real. He remembered hearing it once said that when you died, no matter how many people were there with you, you died alone. That's how he felt now - alone.

After being gravely injured in a battle, Richard Rahl awakes to discover his wife Kahlan, missing. To his disbelief, no one remembers the woman he is frantically trying to find. Worse, no one believes that she really exists, or that he was ever married. Alone as never before, he must find the woman he loves more than life itself... if she is even still alive. If she was ever even real.

Handling: Denne boken legger mye av hovedhandlingen i serien til side og begir seg ut på et helt annet eventyr. Altså, det skjer alltid noe annet en bare krigen i bøkene, men vanligvis får vi litt mer hovedhistorie enn her. Stort sett hele boken er Richard sin store frustrasjon over at Kahlan er borte, med enkelte untak hvor man har noen temmelig awesome magisekvenser som går ganske hardt utover Jagangs hær.
I tillegg blir vi introdusert for et nytt område på kartet, selvom det ikke helt ble plassert. Jeg satser på mer historie derfra i de bøkene jeg ikke har lest enda.

Min mening: Jeg savnet litt krig da. Jeg gjorde det. Er jo spent på hvordan det der skal løses.
Men det er godt skrevet altså, og fengslende. Til dere som har sett "serien" som så skammelig har blitt oppkalt etter bokserien - glem alt dere har sett og les bøkene i stedet. For de satte seg virkelig ned og regelrett bæsjet på orginalhistorien da de bestemte seg for å ødelegge livsverket til Goodkind. Trust me!

Men Sword of Truth serien ja. Den er skikkelig kos, eller rettelse, ufyselig, skrekkelig, grusom og utrolig flott. Menneske på sitt aller mest råtne og menneske på sitt aller flotteste. Det er ganske stort :)

Jeg skrev på slutten av forrige bok at jeg skulle ta meg en liten pause fra SoT serien. Pausen ble lang. Det forrige SoT innlegget ble skrevet i februar 2010. Men tror nok ikke det blir så fryktelig lenge til neste denne gangen.
Naked Empire

Sword of Truth bøkene kan du kjøpe herfra

Til en ganske fin pris :)
Og trenger du noe å lese altså... Wizard's First Rule heter bok 1 - enjoy :)

Bare en bok igjen nå så har jeg lest hele "De udødelige", får vel nesten fullføre.

Baksiden: Dine beste venner kan bli dine verste fiender - de kjenner hemmelighetene dine, svakhetene dine og de vet akkurat hvordan du kan såres mest.

Etter å ha kjempet i århundrer for å være sammen, avhenger Ever og Damens fremtid av en voldsom konfrontasjon som kommer til å etterlate leserne gispende etter luft!
Haven klandrer fremdelses Ever for at kjæresten hennes, Roman, døde. Det hjelper ikke hvor mange ganger Ever prøver å fortelle henne at det var en ulykke. Nå er Haven fast bestemt på å knuse Ever. Hennes første steg på veien er å skille Ever og Damen - og hun vet nøyaktig hvordan hun skal gjøre det.
Gjemt i historien til et av Evers tidligere liv, er en hemmelighet som kaster nytt lys over forholdet hennes til Jude. En hemmelighet som er så mørk og brutal at den kan være nok til å drive Ever og Damen fra hverandre en gang for alle.
Nå må Ever hente ut krefter hun ikke visste hun hadde for å møte sin verste fiende. Men er hennes egen overlevelse god nok grunn til å fordømme Haven til evig mørke i Skyggelandet? Og er sannheten om Damens fortid nøkkelen til fremtiden deres sammen?

Min mening: Akkurat nå kjenner jeg at dette ikke er bokserien for meg. Det kjenner jeg hver gang jeg er ferdig med en av bøkene.
Jeg for min del syntes ikke språket er godt nok, og jeg lar meg irritere av hovedpersonen og problemene hun støter på. Jeg blir faktisk også litt opprørt over løsningene på problemene.

Men jeg ser tiltrekningskraften serien har hos det alderskullet den er skrevet for, så jeg stemmer fortsatt for at tenåringsjenter leser serien og koser seg med den :)

De tidligere bøkene:
Ever - for alltid
Blå måne
Skyggelandet
Mørk flamme

Siden det snart er påske har jeg lest årets påskekrim for barn og unge. For vi fikk en herlig påskepakke i postkassen på jobb :)
Nå er jo ikke akkurat krim helt min forte uansett hvilket alderskull det er skrevet for, men alikevel.

Baksiden: Clue er engelsk og betyr ledetråd eller spor for å løse en gåte. I tillegg er CLUE satt sammen av forbokstavene til de fire hovedpersonene i serien: Cecilia, Leo, Une og hunden Egon.

Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat i idylliske Skutebukta. Sammen med vennene Leo, Une og hunden Egon oppdager hun at det bor noen mystiske typer på det ærverdige pensjonatet som faren hennes eier og driver. Har disse typene noen sammenheng med den døde mannen som blir funnet på stranden?
Våre venner tar utfordringen på egen hånd, og nøster opp en innviklet forbrytelse som innvolverer både gåtefulle personer, skipsforlis, mange penger og ikke minst en skummel salamander.

Forfatteren: Jørn Lier Horst er politimann og forfatter. Han er ansatt som etterforskningsleder ved politiet i Vestfold og bor i Stavern. Horst er en av Norges fremste kriminalforfattere for voksne og vant årets bokhandlerpris i 2011 for boken Vinterstengt.
Salamander er hans første bok i kriminalserien CLUE.

Handling: For et år siden mistet Cecilia sin mor i en drukningsulykke, hun og faren hennes bor fortsatt ved pensjonatet som foreldrene drev sammen - men faren måtte hyre moren til Leo for å hjelpe til å drive det.
En dag oppdager Cecilia liket av en mann i strandkanten og så dukker Leo også opp, litt mot Cecilias vilje ender de opp med å etterforske dødsfallet fordi det er så mange rare personer som plutselig bor på pensjonatet. Også er det jo dette med den tatoveringen som den døde mannen har da...

Min mening: Dersom jeg ser bort fra at jeg ikke digger krim og syntes krim er litt kjedelig (det er jo mitt problem, og sier ingenting om kategorien) så er dette godt skrevet og historien driver seg veldig godt fremover. Hvert kapittel stiller spennende spørsmål og man får lyst til å lese neste for å se hva som skjer. Jeg tror nok dette med rette er årets påskekrim for barn.
Så har du en 10+ åring som trenger noe spennende å lese når dere skal på hyttetur - here you go.
Neste bok i serien heter Maltesergåten og kommer 1 august.

Jeg fikk litt sånn flashbacks til da jeg så på den dansk/svensk/norske serien som gikk på NRK etter "Midt i smørøyet" da jeg var liten - om en ungdomsgjeng som fant en død mann i strandkanten. Også husker jo ikke jeg stort mer - fordi det er så lenge siden. Men det var spennende, og derfor er det et veldig bra flashback for meg å få :)

Fordi jeg har jo lest de andre Immortals bøkene, og da kan jeg jo like gjerne fortsette.

Baksiden: (som ikke bør leses dersom man ikke vil ha spoilers for boken)
I Alyson Noëls mørkeste, mest forførende roman om de udødelige, sloss Ever for kontrollen over sin egen kropp, sjel og den tidløse kjærligheten hun har jaktet på i århundrer.

Ever prøver å hjelpe Haven med overgangen til livet som udødelig. Men Haven er beruset av sine nye krefter, og Evers kamp for å holde de udødelige skjult skyver bare Haven nærmere fienden: Roman og den onde gjengen hans.
Samtidig graver Ever dypere i svart magi for å frigjøre Damen fra Romans makt. Men når forhekselsen slår tilbake på henne selv, binder den henne til ham. Nå banker en uvant, fremmed puls i henne, og hva enn hun gjør, klarer hun ikke slutte å tenke på Roman - og lengte etter hans berøring. Mens hun kjenner mot den fortærende tiltrekningen, er Roman mer en villig til å utnytte hennes svekkede tilstand ... og Ever nærmer seg overgivelse.
Desperat etter å heve forhekselsen før det er for sent, strekker Ever seg mot Jude for å få hjelp, og risikerer alt hun kjenner og elsker for å redde seg selv - og sin fremtid med Damen ...

Handling: Bok fire i "de udødelige" fortsetter der bok tre slapp med problemene Ever bare gjør større og større og helst ikke vil dele eller få hjelp til å fikse. Det skjer ikke egentlig all verdens i denne boken utover litt mer forklaring om magi, svart magi, følelser og energi.
Roman er en skjarmerende og skikkelig ufyselig fyr, Haven har gått helt berserk og Miles har reist til Italia for å være med på et teaterkurs.
Egentlig er det vanskelig å forklare handlingen i boken, fordi den handler egentlig bare om at Ever har rotet det til med svart magi og prøver å fikse problemene. Ikke veldig utdypende av meg, men har du lest de foregående bøkene så er jeg sikker på du skjønner hva jeg mener hvis jeg sier jeg ikke ønsker å ødelegge for dem som kanskje ikke har lest dem.

Min mening: Jeg skjønner godt hvorfor denne serien er populør for ungdomsjenter. Det er et lass av ungdommelige ønsker og følelser, samt at man støter på en skikkelig jentekrangel som sikkert kan føles som og sammenlignes med jentekrangler i vår virkelige verden (du liker typen min, slutt med det. Du er teit som legger an på typen min, jeg skal ta så hevn på deg altså). Det er mange ting som gjør denne magiske følelsesladede udødelige handlingen veldig jordnær og gjenkjennelig for jenter og derfor er det lett å la seg rive med i historien.
Jeg irriterer meg fortsatt over hvor sta Ever faktisk er, slik jeg har gjort hele tiden - men jeg igjen er ikke 15 - 16 år.
Fortsatt ikke redd for å anbefale serien.
Men av en eller annen grunn vinner den ikke meg helt over, selvom jeg leser dem og lar meg rive med i historien - så føler jeg ikke selv at jeg har fått så mye igjen for det når boken er over. Men det er lettlest og det er underholdende når det pågår :)

Kos dere med denne serien jenter. Jeg er sikker på at dere vil like den.

De tidligere bøkene:
Ever - for alltid
Blå måne
Skyggelandet

Jeg hiver meg med på konkurransen :)
Det er jo ikke lenge til filmen kommer på kino nå og jeg gleder meg. Bøkene har jeg pushet på alle som vil høre på meg både privat og på jobb - ingen har klaget til nå.
Jeg krysser fingrene for at filmen ikke ødelegger handlingen i boken, men jeg forventer heller ikke at det skal se ut som det gjør i mitt hode (bare at den følger kilden).

Fire år før Quandic Dream slapp sitt fantastiske Heavy Rain, kom der en liten "trailer" eller "kortfilm" som de kalte "The Casting". Den skulle vekke følelsene dine på den måten de var ute etter å oppnå med Heavy Rain. Og nå har de gjort det samme med "trailer-kortfilmen" Kara.

Jeg håper vi slipper å vente fire år på at de skal slippe sitt neste spill. Jeg beundrer spillene til Quantic Dream og jeg ønsker virkelig at de skal ta den tiden de trenger for at produktet skal bli akkurat så fantastisk som det kan være - men vær så snill, jeg har ikke lyst til å vente i fire år til!

Noe så flott som denne lille videosnutten er det lenge siden jeg har sett.
Se den uten forstyrrelser rundt deg, gi deg selv disse minuttene til å oppleve det David Cage ville dele.
Quantic Dream er rasende gode på følelser, jeg ble utrolig revet med og felte til og med en tåre.
Fine videoen.

Da jeg fikk vite at en av våre lokale beboere hadde skrevet en barne- og ungdomsbok så følte jeg en voldsom trang til å lese boken. I tillegg har jeg jo spilt teater sammen med Bjørg, noe som bare gjorde det enda morsommere :)
Med en veldig entusiasme bestilte jeg boken til butikken og til meg selv.

Baksiden: "Vær hilset, o gjester fra den fjerne verden som kalles Jorden. Vær vennlige å ta plass i den kongelige vogn bak de kongelige sarger. Dronningen og Sixar venter."

Ved hjelp av en underlig damemed tolv fingre, en forgiftet sjokolade og sykehusrom nr. 209, havner tre barn og en sur mormor i landet Myrion. Riket er i fare og dronningen trenger hjelp. Vil de tre barna klare den nesten umulige oppgaven? De kan jo ikke engang fordra hverandre.

Det legges skumle planer i Myrion, og redningen ligger i hendene til tre helt vanlige barn fra Jorden.
Det kunne like gjerne vært deg.

Handling: Som baksiden sier handler historien om tre barn og en mormor som blir forflyttet fra Norge til Myrion, og der skal de hjelpe dronningen som har mistet trollmannen sin og er i ferd med å miste hele riket.
Hvert av barnene skal konkurrere i hver sin oppgave mot en utvalgt motstander fra nabolandet Tamba.
Skadede Johan Olav skal konkurrere i idrett, mindre pene Berit i en skjønnhetskonkurranse og lubne, ufine Jakob skal skjarmere grevinner.

Det kan jo aldri gå bra.
Og mormoren til Jakob, hun er en skikkelig grinebiter som egentlig bare interesserer seg for boksing.

Min mening: For et helt fantastisk nydelig eventyr. Man opplever jo ikke lenger at noen finner opp sin helt egne verden med helt egne figurer, men det har Bjørg gjort. Det var virkelig en kjempefin fortelling som passer for både gutter og jenter.
Jeg fikk en Roald Dahl følelse innimellom sammen med noen Cornelia Funke følelser - det var flott!

Virkelig, dersom du har barn på rundt ti år og de trenger lesestoff, eller en bok for høytlesning, så er dette så den boken. Den har korte kapitler som driver deg lett videre i historien og et enkelt men alikevel fyldig språk.
Bare fine ord fra meg om Dronningen av Myrion, og jeg var både engstelig og skeptisk før jeg leste den - selvom jeg elsket bokomslaget med en gang jeg holdt boken i hånden :)

Aldersgruppe: Den er regnet fra rundt 10 år.