Bøker og flere bøker (og ingen blogging) del to

Det gikk plutselig opp for meg at jeg har glemt to av bøkene jeg har lest i "den tomme perioden" min. Det kan vi jo ikke ha noe av. Alt skal logges, for men er jo håpløst begeistret for å loggføre. Bloggen loggfører bøker lest og jeg er blid og glad etterpå.

Men jeg har altså lest

"Confessor" av Terry Goodkind.
Avslutningen på "Jagang"-delen av Sword of Truth serien. Jeg er kjempebegeistret for historien mens den pågår, jeg er utrolig begeistret for hvor håpløs verdenen han har skapt er. Jeg har nikost meg i en årrekke med Sword of Truth og utsatt og utsatt de siste bøkene for at det ikke skal ta slutt. Men nå er det over. Og jeg syntes kanskje løsningen ble for lett fremstilt, men veien dit er verd tiden det tar å lese.

Og nå har jo Goodkind begynt på en ny serie med samme hovedpersoner. Jeg gleder meg til å lese dem og se hva for noe drit han kan finne på denne gangen :)

og
"The 100" av Kass Morgan
Boken som inspirerte CW tv-serien. Jeg ser mange som virkelig ikke liker denne serien, men jeg er i overkant begeistret. Den leverer akkurat det den skal. sci-fi for ungdommene som elsker dystopiene som er så populære nå om dagen. Nå er ikke jeg egentlig på innsiden av demografien, men jeg har forelsket meg litt i kategorien allikevel. Det er slikt som skjer det.
Boken er i mine øyne ikke like bra som serien. Den er utrolig mye tregere, men den tar seg tid til karakterene og ettersom Day 21 har kommet ut nå så skal jeg lese den og. Men i dette tilfellet så venter jeg utrolig nok mer på tv-serien.

Tilfellet her er at er du fan av tvserien så er det gøy å lese bøkene.

 

Skal prøve å holde meg oppdatert nå jeg.
Sitter med HBO og ser på Penny Dreadful gjør jeg og. Den serien er ikke slik folk har innbilt meg at den er... Eller så ser jeg den med andre øyne. Den er utrolig mye bedre enn hva jeg har blitt innbilt. Den er jo ikke skummel (slik alle skulle ha det til), men den er ganske syk og jeg elsker historien.

 

#the100 #swordoftruth

Bøker og flere bøker... Og ingen blogging...

I det siste har jeg lest litt bøker og ikke blogget noe som helst.

Men jeg har altså lest følgende

"Det sorte hjertet" av John Connolly. Spennende, noir krim. Større deler av handlingen i New Orleans og omegn, mye fin juju. Voldsom litteratur. Anbefales til alle krimfans.

"Mimic" av Mel Odom. Bok to i The Identity Trilogy som tilhører brettspillserien Android. Kul future crime med "robotpolitimenn" i hovedrollen.

"The Maze Runner - I dødens labyrint" av James Dashner. Ordentlig herlig. Spennende ungdomslitteratur. Jeg gleder meg skikkelig til å få sett filmen. Anbefales til alle som har likt bølgen av populære ungdomsbøker nå for tiden. Bok en virker som en utrolig herlig begynnelse på noe stort.

"Robopokalypse" av Daniel Wilson. Dersom du er av menneskemengden som elsker World War Z så bør du gi Robopocalypse en sjanse. Boken følger også en slags dokumentarfeeling, om enn ikke helt på samme måte som WWZ. Den er skrevet av en mann som har doktorgrad i robotikk. Det er en skremmende "skynet" variant - som plutselig og til tider er skremmende realistisk. Bare les den altså :)

 

Det var litt fra meg i hvert fall.
Hei på alle. *vinker* Lenge siden sist.

På tide å se litt tv igjen.
Og legge inn masse greier på finn... Nå skal man krympe innholdet i leiligheten. I hvert fall for tingene man ikke lenger egentlig har bruk for eller plass til. Good luck me!

 

#krim #litteratur #mazerunner #robot #ungdom #vendetta

Huset mellom natt og dag - Ørjan Nordhus Karlsson

Da leseeksemplaret av denne boken dukket opp på jobb gjorde jeg en aldri så liten hurradans, for dette gutter og jenter er noe jeg har gledet meg veldig til å lese.
Boken er ordentlig sci-fi på norsk, endelig. Vi kan ikke fortsette å ha det slik at sjangeren knapt eksisterer her til lands, det er en alt for bra sjanger og folk vet ikke egentlig hva det er de går glipp av.
Til tross for at jeg egentlig ikke ville at den skulle være over og jeg har spart så godt jeg kunne på innholdet så måtte det jo ta slutt en gang.
Neste bok kan ikke komme fort nok.

Boken handler om en tidligere soldat ved navn Marko Eldfell. Han er desertør og gjemmer seg som best han kan, men har rotet seg opp i mafiaen i Albania. Så begynner ting å gå riktig galt. Men Marko har et vanvittig overlevelsesinstinkt og ikke minst innebygde bioapper.
Å forklare hva boken handler om er ikke så veldig enkelt, den må bare oppleves. Det er mørkt, det er dystert og det er minneverdig.

Ok, for et språk dere! For et fantastisk språk vi har. Jeg har nesten kost meg like mye med språket som jeg har med historien. Applaus Ørjan, applaus!
I det jeg startet kapittel en så tenkte jeg "åh nei, nå får jeg ikke gjort annet", og det har virkelig vært en indre diskusjon om å legge fra seg boken hver gang jeg har plukket den opp.

Jeg elsker at jeg av og til må pause fordi brutaliteten i historien overrumpler meg og setter meg ut. At jeg må tenke over hva jeg har lest og la det synke inn. At selv Marko med sin historie av og til blir opprørt over hvor skrudd verden rundt ham faktisk er. Det er utrolig vakkert, jeg elsker denne eks-soldaten - han trenger en god klem.

Såh, alle dere som leser krim til vanlig. Jeg er så sikker på at dette er en bok dere kan lese og kose dere med. Jeg ser virkelig ingen grunn til at ikke den store skaren av nordmenn som høvler over den ene krimboken etter den andre ikke skal elske denne boken. Den er akkurat passe skitten for dere og den mangler ikke på spenningen en plass!

Boken kommer ut 27.08.2014 og dersom du har tenkt å lese bare en bok i høst, så syntes jeg det skal være Huset mellom natt og dag.
For mer informasjon og bonusmateiale besøk www.scifinoir.no

#hmnd #vendetta #scifi

Nummer femms fall (The Fall of Five) - Pittacus Lore

Eeeep. Kosebøker :)

Bok fire i serien "Arven fra Lorien".

Om boken: De hentet inn lederen sin.
De trodde de kunne slå oss.
De trodde de hadde vunnet.
De tok feil.
Vi har endelig funnet hverandre.
Vi blir mektigere enn noensinne.
Vi har tapt slag.
Vi skal ikke tape denne krigen.
Lorien vil reise seg igjen.

Jeg todde det ville bli anderledes når jeg fant de andre. Vi ville slutte å flykte. Vi ville kjempe mot mogadorianerne. Og vi ville vinne.
Men jeg tok feil. Selv om vi har funnet hverandre, var det bare så vidt vi unnslapp mogadorianerne med livet i behold. Og nå ligger vi i skjul og prøver å finne ut hva vi skal foreta oss.
Vi seks er mektige - men vi er ikke sterke nok enda til å beseire hele hæren deres. Vi har ikke oppdaget det fulle omfanget av arvekreftene våre. Vi har ikke lært å samarbeide. Og det er enda så mye vi ikke vet om de eldste og deres plan for oss.
Tiden er i ferd med å løpe fra oss, og det er bare en ting vi vet helt sikkert: Vi må finne Nummer Fem før de gjør det.

De tok Nummer En i Malaysia.
Nummer To i England.
Og Nummer Tre i Kenya.
Jeg er Nummer Fire. Jeg skulle egentlig vært den neste. Men jeg er enda i live.
Denne kampen er langt fra over.

Min mening:
Endelig er serien på rett kjør igjen. Jeg syntes forrige bok slet litt med mangel på handling, Ikke at ikke det skjedde ting - men meh. Nå er det skikkelig gøy igjen. Vips så var boken over og jeg gleder meg ustyrtelig til neste.
Bare to bøker igjen! Eeep! Dette blir stort! Dette kommer til å bli en kjempeavslutning!
Jeg er så utrolig nysgjerrig på så mye. Og det virker liksom umulig akkurat nå, men de har stilt noen utrolig fascinerende spørsmål i denne boken som jeg ikke kan få svar på fort nok.
Les denne serien altså. Faderullan så gøy det er.

Det er utrolig vanskelig å skrive ting om bøkene midt i en serie uten å faktisk ødelegge noe for nye lesere.
Men å anbefale denne serien for ungdom av begge kjønn og for alle voksne som liker å lese litt YA er trygt. De er lettleste, spennende og utrolig artige bøker. Varmt anbefalt og ikke minst absolutt noe man kan lese i solen i sommer :)
Det er sånne bøker man burde se folk sitte med nesen i til en hver tid.


 #arvenfralorien #ungdom #bøker #scifi #lorien #iamnumberfour

Mannen fra Primrose Lane - James Renner

Ok. Jeg fant et leseeksemplar på jobb som bare ropte ut at jeg måtte lese akkurat den boken i påsken. Og det gjorde jeg. Jeg gjorde egentlig ingentingen annet. For hver gang jeg hadde fritid og kunne gjøre hva jeg ville, så ville jeg bare vite hvordan det gikk i boken. Det er en utrolig god følelse. Jeg elsker når bøker gjør slikt.

Baksiden: På Primrose Lane bor den sære enstøingen som alltid går med ullvanter, uansett årstid. En varm dag i juli blir han funnet myrdet i sitt eget hjem. Fingrene er kappet av og kjørt i en blender på kjøkkenet.
Politiet oppdager at huset er uten et eneste fingeravtrykk, til tross for at mannen har bodd der i uminnelige tider. Tennene kan heller ikke identifisere ham. Mysteriet virker uløselig. Spørsmålet om hvem som drepte Mannen fra Primrose Lane, hvem offeret selv var, og hva motivet kunne være, står ubesvart.

David Neff er en bestselgende forfatter og ekspert på å løse krimgåter. Fire år etter drapet er saken fortsatt uløst, og David blir overtalt av sin forelegger til å prøve å oppklare mysteriet rundt Mannen fra Primrose Lane. Etter hvert som David setter i gang sin egen etterforskning, avdekkes den ene ubehagelige overraskelsen etter den andre. Det viser seg at mannen fra Primrose Lane er direkte knyttet til personer og traumatiske hendelser fra Davids egen fortid, dype sår han har sirklet rundt i årevis. Og det er bare begynnelsen. Saken blir en altoppslukende besettelse for David, som trekker ham inn i et mareritt av en verden der ingenting er som man skulle tro.

Min mening: De skriver at dette er en krim, og det er vel det fordi noen leter etter en morder. Men vet dere hva? Dette er mye mer enn en simpel krimbok. For mordet og krimdelen forsvinner bort i historien. Historien er alt som betyr noe og det som gjør boken magisk. Jeg virkelig nikoste meg med denne boken, den er utrolig spennende og da en av de store avsløringene kom pekte jeg på boken, lo og sa høyt "jeg visste det!".
De sier at man ikke klarer å løse denne gåten, at den vil overraske deg skikkelig. Og nå er saken den at er du en helt ordinær krimleser så går jeg med på det. Den vil totalt overrumple deg. Leser du derimot lite krim og derfor ikke er helt vant med hvordan krim vanligvis fungerer, men leser mellom linjene og kjøper det som står der da knekker du den. Det ødelegger ingenting, men gir deg en ekstrem glede når du får vite at hadde rett.

Jeg anbefaler absolutt denne heriligheten av en bok. Plukk den med deg og sett av litt tid til skikkelig lesekos.

En liten morsom ting. Jeg skrev på twitter at jeg syntes boken er ganske magisk. Og fikk svar fra forfatteren at han syntes jeg er magisk. Fikk meg til å smile. Fine overraskelsen.

#pantagruel #krim #bok

Opprøreren (Insurgent) - Veronica Roth

Bok to i Divergent-serien klarte ikke å rive meg med helt på samme måte som den første gjorde - men det betyr overhode ikke at jeg syntes dette er dårlige greier.

Jeg tenker at kanskje bok to slet litt med å være akkurat det, bok to. Ting står litt stille og trekker på historien. Så cirka halvveis uti begyner ting å skje igjen og jeg føler at endelig skjer der noe. Ting sparker litt fra og vi går mot utfallet jeg har ventet på siden ca halvveis i bok en.
Så enten er den forutsigbar, eller så kan jeg mine dystopier - for mildt sagt var siste side helt på punkt og prikke slik jeg forventet at den skulle være.

Men dette er og blir en veldig god ungdomserie.
Og dersom man har noe som ligner på en lesesperre så er det absolutt bare å hive seg på lasset. For dette er helt klart noe som har kommet for å engasjere oss i årevis. Og det er så veldig veldig verd å få med seg.

Jeg har ikke sett filmen enda, men jeg gleder meg.
De har visst allerede bestemt at den siste boken skal bli til to filmer og.

Jeg gleder meg veldig til å lese siste boken. Har store forventninger.

#divergent #opprøreren #insurgent #bok #litteratur

 

Table Top Day 2014

I morgen arrangeres International Table Top Day for andre året på rad. Det er et herlig sirkus i regi av Geek & Sundry og min kjære Arendal spillklubb er så klart med å holde arrangement i år og.
Vi gleder oss noe helt vilt til i morgen og planene er skikkelig klare.

Vi åpner dørene klokken 09.00 og avslutter når folk er lei og vil hjem, så det er sagt er det jo og klubb på søndag - så dersom noen holder ut er det bare å bli der :p (jeg tror ikke egentlig det skjer, men muligheten er der og det er jo kult i seg selv).

I år har vi til og med varme i lokalene, til forrandring fra i fjor. Vi hadde det veldig hyggelig i fjor, men det ble en smule kaldt utover kvelden.

Men ja, klokken 09.00 skal vi spise hotellfrokost før spilling, senere på dagen har vi lunch og middag. Slik at ingen trenger å forlate området for noe så trivielt som mat.

Jeg lurer veldig på hva jeg skal spille og hvor mange spill jeg får logget i løpet av morgendagen... I tillegg tenker jeg at det er tiden for å dra på seg en av nerdetskjortene.

#tabletop

 

Jeg returnerer til tv. Ser 3 episoder av sesong 8 av 24... jeg har aldri brydd meg så veldig om 24, men så er Rami med i noen episoder og dem må jeg jo se. Er det fryktelig feil å være forelsket i terroristen?

Captain America og Spider-Man

Fine fine trailerne som ble vist under super bowl :)

Hvor mye gleder jeg meg? Masse!
Omnomnomnom...
Tenke seg til at jeg gledet meg minst til Captain America i phase 1 (helt til jeg så traileren igrunn - det gikk fort over).

Og så er det The Amazing Spider-Man 2 da. Herrejemini, det kan jeg ikke annet enn å glede meg vilt til. Jeg er veldig begeistret for Andrew Garfield som Peter Parker og jeg har ikke stor kjennskap til karen som spiller Harry Osborne men jeg liker det jeg har sett i traileren. Pluss for mye kule skuespillere skal de ha.
Takk og lov for superheltfilmer - det er da jeg trives best på kino :)

#trailer #spiderman #captainamerica #film #chrisevans #andrewgarfield

Gun Machine - Drapskoden - Warren Ellis

Nå leser jeg svært lite krim. Den eneste krimmen jeg leser er egentlig Android bøkene (future crime fascinerer meg), men fordi jeg har bort i mot blind tro på Vendetta Forlag så ville jeg gi denne boken en sjanse.

Om boken: Tallow trodde ikke dagen kunne bli verre. Et rutineoppdrag i New Yorks gater ender opp med at partneren blir skutt av en naken mann med hagle. Men det er bare starten på etterforsker John Tallows problemer.

Etter skuddene har falt, snubler Tallow over en leilighet fylt av våpen. Gamle våpen. Spesialvåpen. Våpen som burde ligge trygt i politiets bevislager. Det er hundrevis av dem på alle vegger. Og hvert eneste av dem kan knyttes til et drap. Tallow har avdekket tjue år med uløste drapssaker og begynner en desperat jakt på en drapsmann verden ikke har sett maken til, og en sak politiet helst skulle vært foruten.

Min mening: Som nevnt leser jeg ikke mye krim. Jeg har aldri helt fått sansen for det. Det er veldig spennende og fascinerende, men jeg sliter på en måte litt med brutaliteten og språket. Brutalitet i eventyrbøker er eventyr, brutalitet i politi og røver-bøker er mer virkelig og jeg liker å rømme når jeg leser. Verdens grusomhet får man kanskje nok av til vanlig? Likefult er jeg alltid begeistret for en god galning og galningen i Gun Machine er en saftig en.

Språket i boken er skittent og troverdig, av og til kunne jeg ikke annet enn å le når man ser amerikanske utrykk direkteoversatt til norsk. Men det funker i denne boken og jeg skal helt klart begynne å kalle folk for en "gedigen lukkemuskel".
Historien er "gritty" og det grinete, sutrete og bitre NY-politiet vi møter her er langt mer troverdig en den glinsende og svulmende varianten vi ser i beste sendetid på tv.

Min absolutte favorittdel av boken, det som gjorde den til gull i mitt hode, var helt klart alle de små faktaene om New Yorks historie som var så elegant strødd utover historien. Jeg frydet meg hver gang jeg fikk servert en ny liten faktagodbit.
Det jeg alltid sliter litt med når jeg ser/leser krim er slutten. Jeg er aldri helt fornøyd. For jeg er ikke ferdig med historien selv om forfatteren er det. Det mangler alltid noe for min del. Det gjelder dessverre i dette tilfellet og, men det er nok bare meg som ikke kjenner sjangeren godt nok.

Til tross for at jeg ikke er så versert i krimuniverset så er jeg ganske sikker på at jeg tør anbefale boken til alle som vil utsette seg for en sliten politimann og en spektakulær galning.

Boken skal visst filmes til å bli en tv-serie. Den har jeg tro på at blir god. Den har i hvert fall et ypperlig utgangspunkt for å bli bra.

#gunmachine #drapskoden #krim #spenning #newyork

Divergent - Veronica Roth

Det nappet meg i skulderen at jeg måtte få lest denne boken slik at jeg er riktig innstilt på å bli skuffet over filmen... Eller kanskje jeg bare hadde mer lyst på opplevelsene boken gir fremfor dem man får av film.

Om boken: Fem muligheter. Ett valg kan forrandre deg.
Ett eneste valg avgjør hvem som blir vennene dine, definerer troen din og bestemmer lojaliteten din. For alltid. Hva hadde du valgt? Uselvisk, sannferdig, fredsommelig, lærd eller fryktløs?

En verden hvor det ikke er lov til å skille seg ut. Hva skjer dersom du gjør det?
Dette er historien om Beatrice Prior, kalt Tris, som lever i et fremtidig Chicago. Samfunnet er delt inn i ulike grupper som dyrker frem ulike idealer. På 16-årsdagen må alle gjennom en test for å finne sin gruppe. Testen viser deg hvilken gruppe du er mest egnet til, men du må velge selv.

For Tris blir dette valget vanskelig, og hun skjønner etter hvert at hun er fanget i et farlig spill hvor kaos og uærlighet hersker. Spillet blir stadig farligere idet makthaverne skjønner hvem Tris egentlig er ...

Min mening: Med en gang jeg begynte på boken merket jeg at dette kom til å gå fort, og det gjorde det jo. For jeg hadde jo ikke lyst til å legge den fra meg. Joda, jeg la merke til noen plothull som jeg glatt ignorerte fordi jeg ble så veldig underholdt. Absolutt en spennende ungdomsserie som jeg gleder meg til å lese fortsettelsen på. Ikke er den dårlig oversatt heller.
Jeg liker veldig godt at forfatteren bruker lang tid på å la oss bli kjent med hovedpersonen og ikke kaster oss inn i et opprør og en krig vi ikke har noen grunn til å bry oss om. Det er en svært levende fortelling og den stiller viktige kritiske spørsmål ved menneskeheten som man bare må sette pris på. Ønsker man seg en god ungdomsserie så er dette det man leter etter.
Bok to kommer på norsk i februar og bok en kommer i pocket nå en av dagene. Jeg skal stupe rett i bok to.


Mange sammenligner serien med The Hunger Games, jeg syntes boken er spennende, men jeg nok på ingen måte den er bedre. En utrolig spennende dystopi, ja - bedre enn dødslekene? Nope.
Kos dere med traileren til filmen (jeg har dessverre ingen tro på at filmen lever opp til boken - jeg håper jeg tar feil).

#divergent #leseglede #dystopi #ungdom #trailer #bok

Reached: Opprøret - Ally Condie

Bestemte meg for å lese ferdig denne serien.

Om boken: Ventetiden er over. Opprøret er i gang.
I et samfunn som kontrollerer borgernes liv fra vugge til grav har Cassia gjort opprør. Hun har valgt kjærlighet fremfor trygghet, kunnskap fremfor uvitenhet.
Og Cassia er ikke den eneste. Nå er det hemmelige opprøret i ferd med å eksplodere i en altomfattende revolusjon.
I en farefylt tid med dramatiske omveltninger og livstruende sykdom, er det vanskelig å vite hvem som er venn, og hvem som er fiende.
I denne gripende avslutningen på Matched-trilogien vender Cassia, Ky og Xander tilbake til Samunnet for å slåss for det som er blitt nektet dem så lenge: Retten til å velge.

Min mening: Det er sjelden jeg klager over følgende; men i disse bøkene er der for lite politikk. Jeg føler også at denne serien sliter litt med å gjøre verdenen troverdig. Alt hadde vært så mye lettere dersom forfatteren hadde gitt oss en pekepinn på hvor dette foregikk, hva som skjedde med den gamle verdenen. Ikke bare prate om fiendeland og utenlandene som ingen vet at eksisterer. Det er for vanskelig å sette seg inn i en situasjon i fremtiden hvor folk har returnert til å tro at jorden er flat og intet liv eksisterer på utsiden av deres eget "land" (i hvert fall slik det er forklart i her). Egentlig så vet jeg ikke om det er noe land engang.
Jeg kjenner også at jeg har slitt litt med hovedpersonen, hun er så ubetydelig. Det virker som forfatteren ønsket å skrive noe poetisk og vakkert mellom to mennesker og så blir det bare en utrolig håpløs kjærlighetshistorie plassert i en futuristisk verden fordi det er populært.

Revolusjonen dør bort i kvasipoetisk fjas...

Jeg skjønner det er mange som liker serien, for all del. Den klarte bare aldri å overbevise meg. Jeg likte den første boken godt. Da hadde serien et stort potensiale. Bok to var middelmådig og bok tre var kun interessant da det handlet om sykdommen og jeg gledet meg til å ha lest den ut. Trist ikke sant? Jeg tror det var poesien. Jeg taklet det ikke. Det ble ikke romantisk og flott i mitt hode.

Det finnes bedre ungdomsbøker å lese enn disse altså. Beklager.
Og jeg som alltid prøver å være så positiv. Noe må jeg jo ha likt. Ja, jeg likte Xander. Historien til Xander var albsolutt det beste med den siste boken. Hans historie, hans opplevelse av pesten sett fra innsiden av sykehuset. At han var forelsket i den platte og kjedelige hovedpersonen forsvant og ble byttet ut med ekte kjærlighet som man fikk være med og se utvikle seg. Historien til Xander er fin den. Den gjorde meg glad.

Og bøkene har noen veldig elegante og vakre omslag :)

Matched: Cassias valg
Crossed: Flukten

Ni no Kuni: Wrath of the White Witch

Åh, det er så digg med sånne kose jrpg-spill. Jeg liker jrpg.
Vel og merke så får jeg grisebank av Shadar akkurat nå og det er ikke så gøy, men jeg tar ham snart!

Studio Ghibli-stilen er så nydelig.
Håper det kommer flere jrpg i denne stilen.
Har bare spilt i rundt 20 timer - ikke lenge siden jeg åpnet verdenskartet. Satser på at jeg kan holde på med dette spillet lenge :)

Har ikke egentlig noe å utsette på det heller. Kampsystemet viste seg å være litt å sette seg inn i og jeg har ikke fått noen kjempeschvung på det der enda syntes jeg. Altså, jeg skønner jo hva jeg driver med - men jeg er ikke noe fornøyd med de nye familiarene mine.

Hipp hipp for Arendal spillklubb

Tenke seg til at klubben vår går inn i sitt tredje år. Det føles utrolig stort.

I år satser vi på å gjøre det større enn vi har gjort til nå. Vi skal puste liv i bloggen igjen og satse på en ny profil. Rett og slett puste inn litt nytt liv i klubbens onlineliv og forhåpentlig mer engasjement fra medlemmene våre. Spennende saker.

Neste søndag skal vi spille igjen. Gleder meg. Det er utrolig gøy å drive spillklubb.
Det var litt slitsomt da jeg ikke likte livet mitt, men nå, nå koser jeg meg skikkelig med det. Jeg har ikke gledet meg så over klubben siden i starten da vi følte oss frem i blinde og snublet over hver eneste metaforiske trestubbe som kunne stå i veien.

Nå skal jeg inn og leke meg på spillsjefen.no - for snart skal vi kjøpe spill!

Almost Human

Så, man har funnet en ny favoritt.

Almost Human er noe jeg har drømt om å se på tv lenge. Future crime. Jeg elsker future crime.
Jeg har som nevnt tidligere en forkjærlighet for brettspillverdenen Android. Jeg liker spillene, jeg koser meg med bøkene og jeg er stupforelsket i verdenen. Jeg har ønsket meg en tv-serie satt i den verdenen, men vet at det er en smule far fetched. Almost Human er nok det nærmeste jeg kommer og jeg er fornøyd!
Ahhh. Jeg er veldig fornøyd.

Karl Urban er kul, en veldig passende hovedperson og Michael Ealy er en nydelig androide.
Denne serien havner i min blu-ray samling så fort det er mulig :)

Den går på fox i usa da, det er litt skummelt. De liker å kansellere ting.
Den er tydeligvis på netflix i usa så det er kanskje et lite håp om at den dukker opp på netflix i norge og sånn etterhvert.

Og en trailer :)

Hit-Girl Prequel

Nå har jeg så lyst til å se Kick-Ass 2 igjen... Jeg tror at om noen dager så skal jeg ha maraton. Filmen har jo release til onsdag (wuhu!)

Egentlig likte jeg bedre Hit-Girl tegneserien enn jeg likte Kick-Ass 2. Gleder meg veldig til å lese Kick-Ass 3 uansett, the big finish. Heldigvis har jeg ikke lest Superior enda. Verden er litt ekstra kjip når ikke jeg har en Millarworld comic å kose meg med.

Men Hit-Girl er kul.

Favorittdel: Christopher reiser til Asia for å få Batman opplevelsen. Bli supertrent liksom. Full forståelse for at han bukker under og går for livvakter i stedet. Det er jo ikke akkurat helt i hans stil å holde seg til en plan som kommer til å ta ham mange år. Nei nei, livvakter og dop - det er veien å gå for å bli en utrolig kul super villain... ... ...
Videoen hans blir populær på internett i hvert fall, så den drømmen ble i hvert fall virkelighet. Douche...

 

Nummer Nis kamp (The Rise of Nine) - Pittacus Lore

Bok tre i serien "Arven fra Lorien".

Jeg har ikke lest en hel bok siden i sommer, men så er der enkelte titler som er lettere å få tid til en andre. Å lese "Arven fra Lorien" er underholdende og enkel lesning. Jeg liker det.

Om boken: De vet at magien er brutt.
De vet at vi er sårbare alene.
De er fast bestemt på å finne oss før vi finner hverandre.
Vi må samles.
Vi kan ikke svikte.
Vi er Loriens og Jordens eneste håp, og vi er villige til å ofre alt.

Inntil den dagen jeg møtte John Smith, Nummer Fire, hadde jeg vært på flukt alene, holdt meg i skjul og kjempet for å overleve.
Sammen er vi mye mektigere.
Men det kunne ikke vare, for snart måtte vi skille lag for å finne de andre ...
Jeg dro til Spania for å finne Sju, og der fant jeg enda mer, blandt annet et tiende medlem av gordene som unnslapp Lorien i live. Ella er yngre enn oss andre, men akkurat like tapper. Nå leter vi etter de andre - inkludert John. Men det gjør de også.

De tok Nummer En i Malaysia.
Nummer To i England,
og Nummer Tre i Kenya.
De fanget meg i New York - men jeg rømte.
Jeg er Nummer Seks.
De vil avslutte det de har påbegynt.

Men da må de kjempe mot oss først.

Min mening: Dette er fortsatt en knallserie for tenåringer. Både jenter og gutter kan finne stor glede i disse bøkene. Det er lettlest og veldig fengende.
Selv om sci-fi ikke er det man vanligvis gir til tenåringsjenter så er jeg veldig glad for at det er en trend som snur seg i vår tid. Det blir stadig mer husrent å like sjangeren, og det får meg til å smile.
Jeg anbefaler serien fra 13 år og oppover. Selv oss voksne med en fascinasjon for ya-litteratur kan like dette.
Det er litt mye forflytting på planeten jorden og litt lite "alien-støff" på gang nå midt i serien, men jeg lukter at det snart vil endre seg. Jeg har troen på en storslått kamp og litt mer Lorien/Mog-bakgrunnsinformasjon.

En ting jeg digger er hvordan de forskjellige karakterene har hver sin font, så det å hoppe fra karaktersynspunkt til karaktersynspunkt midt i et kapittel er faktisk ikke forvirrende i det hele tatt. Det blir bare enda mer levende og veldig naturlig.
Kjære oversettermannen, på norsk heter det "å sjekke noe", ikke "å sjekke noe ut" - det er bare dårlig norsk og tøys og tull. [EDIT] Takk for tilsnakket Morten, du gjør en strålende jobb. [/EDIT]

De første to bøkene i serien heter "Jeg er Nummer Fire" (og er en svært skuffende film) og "De siste seks".

 #arvenfralorien #ungdom #bøker #scifi #lorien #iamnumberfour

Ganske sikkert min nye favorittvideo på youtube

Sånn utover det så har jeg snart sett ferdig sesong 1 av originale Doctor Who.
Det er utrolig snedig å se 1963-tv. Fascinerende og veldig anderledes. Jeg liker det. Men det er vel kanskje fordi jeg er så begeistret for Doktoren i utgangspunktet.

Det er ganske mye tv som skal hentes inn om jeg har tenkt å se hele klassisk doctor who, men da vil jeg jo ikke gå tom for noe å se på på tv på en god stund da.

Akkurat i kveld går det i Being Human på Netflix...

Det har og gått opp for meg at jeg ikke har fullført en bok siden i sommer. Det er jo helt latterlig. Det må jeg få slutt på sporenstreks. Kan jo ikke ha det slik, jeg elsker jo å lese. Har bestilt meg hele Ender sagaen på jobb. Så jeg tenker det blir julegaven min til meg selv i år :)

Thor: The Dark World

Ingen stor greie.
Bare elsk.
Jeg sverger, jeg ruser meg på superhelter (og supervillains).

The Dark World var ikke noe nederlag den heller altså. Storkos!

Stellan... Stellan jeg bøyer meg i støvet! You rock!

Thor er tøff og barsk så klart (vi trenger ikke skrive masse om Thor, vi liker Thor og hans prettiness) og Heimdall (flotte mannen) fikk ta av seg hjelmen i denne filmen.
De har byttet ut prince charming! Men new guy funket og for en sånn liten rolle som Fandral... Kanskje Josh bare ikke hadde tid pga Once Upon a Time... Kjipt.
Og så er det Loki. <3
Bare <3
Så mange gullkorn. (I wuv him)

Jeg falt også kraftig for Malekith (skulle vel bare mangle med tanke på at det er Christopher Eccelston som spiller ham) og maskene styrkene hans brukte. Utrolig stilige og vanvittig creepy. Flott flott bad guy.

Bildene rundt alt som hadde med "The Dark Elves" å gjøre var retten og sletten ren herlighet.

Poenget.
Jeg liker Marvel jeg. Jeg lever i en Marvelfokusert boble nå og jeg trives utrolig godt i den bobla.

Now, hand me my comicbook - I'm going to bed.

Jeg har navnet mitt på en Gaiman-bok :)

Hei hei.

Har dere sett den fine boken her eller?
Den er i salg på norsk nå.

Det som er så gøy er at oi, se der - der er jeg igjen.
Artige greier og hurra for Vendetta Forlag.

Den der setningen der altså. Den smaker jeg fortsatt på. Den er så u-meg, men jeg skrev den og nå eksisterer den også utenfor internettet. Det er jo gøy.
Mine minutter med fame :)

Jeg står for det jeg skrev, det er sant. Gaiman er ren magi.

Dilla på Disneysanger

Nå er man i en mani på enkelte låter fra ymse Disneyfilmer.
Disse spesielt stikker seg ut nå om dagen.

Baddien i denne filmen er fantastisk. Den første delen av låten er helt klart favorittdelen min. Jeg liker følelsen i låta. Dette er favoritten min nå om dagen.

Jeg får skikkelige fine vibber fra at jeg elsket Den Lille Havfruen da jeg var liten. Ursula er skummel dame altså, men ganske rå.

Dette er en av mine favorittlåter uansett tror jeg. Den er så fin og trist. Rett og slett ganske nydelig.

Nok en tidtestet favoritt fra min side. Denne blir jeg aldri lei av. Og snart er det sesongen for å synge den dagelig.

En tidtestet favoritt til. Dette er min go-to låt når hodet mitt bare vandrer til en sang :)

 

Der er fler. Jeg har mange. Jeg er så glad i så mange Disneylåter :)
De har gjort meg glad hele livet mitt.

Kingdom Hearts 1.5 reMix

Jeg har kjøpt det.
I'm so happy.

 

Jeg har spilt litt. Det er så koselig.
Jeg gjorde valget å sette vanskelighetsgraden på "proud" da. Det var kanskje ikke så lurt. Jeg var overmodig og glemte at jeg har avskydd alle bossene.
Angrer litt, men søren klype - jeg har spilt i 12 timer og jeg har ingen planer om spille dem om igjen nå (jeg har hatt vondt i foten og hoppet rundt på krykker, man velger fort å heller bare sitte i sofaen).

Holder på i Deep Jungle nå. Venter bare på den forpistrede bossen som jeg husker jeg kjeftet noe hysterisk på sist jeg spilte spillet. Tipper jeg skal gjenta den opplevelsen denne gangen og.
Det innebærer skriking til tv, å slå sofaen og banneord som langt overgår 12års aldersgrensen.
Hadde jeg røyket hadde det ledet til røykepauser i flertall. Hadde jeg drukket hadde noen av bossene ledet til økt alkoholinntak. Det det faktisk leder til er økt kaffedrikking.
Det er bare bossene, nikoser meg med alt det andre.

Oppvarming og glede til Kingdom Hearts 3 kommer. Det blir finfint.
Det jeg lurer mest på hvordan kommer til å se ut er den eventuelle gummi ship garasjen. Er det fortsatt bare klosser eller har de gjort noe mer med det? Håper de har gjort noe med det. For den gummi ship biten har alltid vært den delen av spillene (1 og 2) som jeg har klødd meg litt i hode over.

Spider-Man

Jeg har bitt i eplet og begynt å lese Spider-Man.
Ultimate Spider-Man vel og merke. Begynte på begynnelsen i går kveld. Kjøpte meg nummer 1 til å kose meg med på senga.

Jeg liker den der Marvel-appen til ipaden.

Jeg vet ikke helt hva greia mi med Spider-Man er, for jeg avskyr edderkopper (jeg mener virkelig avskyr dem. Ekte frykt! Ikke sånn teit jentehyling, nei nei) helt inn til beinet. Men Spider-Man han liker jeg. Jeg tror det er fordi jeg respekterer edderkopper og liker veldig mye om edderkopper, jeg bare takler ikke tanken på å ha dem nær meg eller at de skal komme borti meg.
Men Spider-Man han har jo en ganske snæksy menneskehjerne. Og så er han jo ikke en ekkel edderkopp. Han er jo en kjempesøt, smart, nerdegutt - og jeg liker kjempesøte, smarte, nerdegutter.
Ergo liker jeg Spider-Man.
Ja, så er Spider-Man morsomt og da.

Jeg håper noe Venom dukker opp etterhvert. Han er og digg. Jeg er nettopp ferdig med en Venom hvor han har en major fight med Wolverine - det var interessant.

Livet akkurat nå

Wow, jeg har bare helt falt av lasset en stund jeg. Tiden min har blitt effektivt spist opp av hverdagen.
Jeg har begynt å trene igjen (grøsse - men så holder man seg frisk og fin og kan spise litt mer iskrem uten å få dårlig samvittighet for det) og jeg syntes jeg er kjempeflink bare så det er sagt.

Jeg har ikke lest noen flere bøker heller. Leselysten bare vinket farvel og dro på ferie. Jeg tror den er på vei tilbake. Jeg har i hvert fall plukket opp boken min igjen.

Ellers har jeg tilbragt i overkant mye tid sammen med en av mine favorittmenn, nemlig Doctor Who. Tenke seg til at jeg ikke hadde sett det på virkelig lenge. Som i årevis. Og så var det på tide å bare sette seg ned og se alt sammen på nytt og alt det jeg ikke hadde fått sett enda. Holder på med sesong 7 nå.
Jeg savner doktoren min. Min første doktor var nummer ni (og jeg vil alltid ha fine minner om ham som doktoren), men han som bare er min er nok nummer ti... I love him.
Nummer 11 er fantastisk søt og herlig og jeg kommer til å savne ham - men jeg er spent på deg Capaldi, jeg er spent! Jeg tror du blir en helt fantastisk doktor.

Jeg har en episode igjen av Broadchurch. En ganske bra britisk krim. Jeg er ikke så superhekta på krim, men av og til er en "whodunit" artig å se på. Den er rolig, men spennende og jeg har ikke snøring. Jeg har en liten pirkende følelse av at jeg vet hvem og hvorfor, men gleder meg til å se siste episoden.

Ha en fin kveld alle sammen.
Se en god film, les en god bok eller spill et herlig spill (det skal jeg).

The Ocean at the End of the Lane - Neil Gaiman

Første boken jeg har lest i sin helhet på ipaden min.
Det var het greit det, men jeg tror nok ikke jeg er helt klar for å gi slipp på papiret riktig enda altså.

Om boken: THE OCEAN AT THE END OF THE LANE is a fable that reshapes modern fantasy: moving, terrifying and elegiac - as pure as a dream, as delicate as a butterfly's wing, as dangerous as a knife in the dark, from storytelling genius Neil Gaiman. It began for our narrator forty years ago when the family lodger stole their car and committed suicide in it, stirring up ancient powers best left undisturbed. Dark creatures from beyond the world are on the loose, and it will take everything our narrator has just to stay alive: there is primal horror here, and menace unleashed - within his family and from the forces that have gathered to destroy it. His only defense is three women, on a farm at the end of the lane. The youngest of them claims that her duckpond is ocean. The oldest can remember the Big Bang.

Min mening: For en fantastisk vakker bok. Neil Gaiman er en tryllekunstner med ord.
Det eneste aberet med denne boken er at den er over så alt for fort.

Man blir bare utrolig fort knyttet til karakteren og historien han forteller. Der er du, sammen med ham, på benken ved dammen - og han forteller om barndommen sin. Om det å miste et kjæledyr og å oppleve voldsomme hendelser i hjemmet. Om å føle seg spesielt trygg sammen med enkelte mennesker og hvordan man bare vet at noen kan man alltid stole på.
Og i sann stil klarte han å skremme meg skikkelig minst en gang i løpet av boken. Det er underlig det der.
Neil Gaiman vet hvordan bruke ting vi var redde for som barn, og skremme oss med dem som voksne.
Imponert!

Bør leses!

Vendetta forlag utgir boken på norsk nå til høsten og det skal bli riktig interessant.

Catching Fire trailer (hurra!!)

Hurra for Comic Con!!

Jeg har litt issues med embeden til yahoomovies - men her er linken i hvert fall.
Se fine fine traileren

 

Av og til får man frysninger, av og til.
Jeg fikk frysninger.
Jeg gleder meg noe aldeles forferdelig.

Inferno - Dan Brown

Det er en greie at jeg leser Dan Brown mens jeg ikke egentlig har tid til slikt. For la oss innse det, Brown sine bøker er slike bøker som man ikke akkurat ønsker å lukke dersom man har begynt på dem.

Historien: "De mørkeste stedene i helvete er reservert for dem som forblir nøytrale i tider med moralsk krise."

Professor i symbologi, Robert Langdon, befinner seg i hjertet av Italia. Her vikles han inn i en verden som kretser rundt et av historiens mest myteomspunne litterære mesterstykker ... Dantes Inferno.

Langdon må kjempe mot en skremmende fiende samtidig som han brynes på en umulig gåte som fører ham inn i et landskap av kunst, hemmelige passasjer og futuristisk vitenskap. Langdon må avgjøre hvem han kan stole på, og lete i Dantes mørke epos etter svarene han trenger, før den verdenen vi kjenner endres for alltid.

Min mening: Jeg er fryktelig glad i historiene til Brown og mest av alt hans Robert Langdon-karakter. Langdon er litt som en moderne Indiana Jones han. Herlige fyren.
Det at boken har såpass mye handling i Firenze er litt ekstra herlig - da jeg er litt avstandsforelsket i den byen og all den herlige arkitekturen og kunsten. Ikke minst er det flott å få en slik by forklart gjennom karakteren Robert Langdon nettopp fordi han sprer rundt seg med så mange små "hemmeligheter" man bare må sette pris på.

Historien spinner seg som nevnt rundt Dantes "gudommelige komedie" - et mørkt, dystert og fantastisk fascinerende bakteppe for historiens geniale (og man kan påstå, gale) vitenskapsmann.
Temaet i denne boken er overbefolkning - et tema vi ikke liker å snakke om - et tema verdenen vi lever i "later som" ikke eksisterer - dermed er nok en gang temaet til Brown en smule tabubelagt. Men gud bedres for en spenningsroman han har skapt rundt problemet.
Hurra!

The White Queen... I'm so happy :)


Altså, jeg vet den får kritikk for at kostymene innimellom er anakromatiske - men jeg bare klarer ikke å la det ødelegge. Jeg storkoser meg!
Egentlig hadde jeg ikke tenkt å se på denne før den var ferdig, men så er det her med Max Irons da.

En episode uti så var jeg nede på jobb og begynte å plukke i bøkene til Philippa Gregory. The Cousins War serien da. Så selv om serien er basert på "The White Queen" og "The Kingmakers Daughter" - så vil nok jeg lese "The Lady of the Rivers" først. Og jeg tror nok jeg kommer til å lese dem. Det er jo litt sånn opp min gate med menn i rustning og troneintriger. England altså, fine England. Fine England med den kjempeforvirrende og überrotete historien.

Og ja, nevnte jeg Max Irons?

I rustning!
I'm so happy :)

World War Z - look it's me!

Boka, fra Vendetta, på Norsk :D


og så snur vi den rundt og ser på baksiden -->


oioioi! Se på den midterste blurben :D
Det er meg jo. Hehe. yay.
Så gøy.

De er forøvrig utrolig hyggelige mennesker i det forlaget. Store karmapoeng til dem.

De gamles krig - John Scalzi

Nok en sci-fi-godbit som folket burde få med seg at eksisterer på det norske markedet.

Baksiden: John Perry gjorde to ting på sin 75-årsdag. Først besøkte han konas grav. Så meldte han seg inn i militæret.

Den gode nyheten er at menneskeheten endelig har kommet seg ut i verdensrommet. Den dårlige nyheten er at der er få beboelige planeter - og at fremmede raser er villige til å kjempe om dem. Langt fra jordens trygge favn har kampene ute i verdensrommet foregått i årevis, og de er brutale, blodige og tilsynelatende uten stans.

Jordas ressurser styres av de Koloniale Forsvarsstyrkene, og alle vet at når man pensjonerer seg, kan man slutte seg til hæren. De vil ikke ha unge mennesker, bare eldre menn og kvinner som har tiår med kunnskap og ferdigheter.

John Perry reiste fra jorden for å kjempe for en planet han aldri vil se igjen.

Min mening: Boken fanget raskt oppmerksomheten min. Den har et veldig spesielt og fascinerende utgangspunkt og historien er spennende. Den drives fremover av hyppige hendelser og et svært greit språk - den står rett og slett aldri stille. Vi blir introdusert for en del nye spennende romvesener, noen mer spennende enn andre. Selv ble jeg svært begeistret for Consuene. Dem skulle jeg gjerne lese mer om. En slags morbid fascinasjon for en svært fanatisk rase.

Men det som er rosinen i denne pølsa er dialogen.
Noe så fengende og underholdende skal man lete lenge etter.
Hurra for John Scalzi! Jeg har kjøpt inn hans bok Redshirts til jobb - og den skal jeg absolutt få tid til å lese, for mannen har et knalltalent.

The Hobbit: The Desolation of Smaug - trailer

Trailer trailer trailer!! *glede*

Legolas <3
Og Thranduil... Nydelige pappaen til Legolas (wow, Lee Pace - wow)...
Luke Evans! squee :)

Jeg gleder meg!

Les mer i arkivet » September 2014 » Juli 2014 » Juni 2014
Benedicte

Benedicte

32, Arendal

Hadde jeg kunnet spille brettspill og tjent penger av det så hadde verden vært et bedre sted. Lever og ånder for kinoturer og slår meg gjerne ned i sofaen med en god bok. Ser på altfor mange tv-serier.


Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits